Rett og galt om oppdrettsnæringen?

Oppdrettsnæringen snakkes mye ned i media. Er dette fortjent eller ufortjent?

Årsaken til dette er nok en feiloppfatning blant den menige mann i gaten om hvem vi er, hva vi gjør og hvordan vi gjør dette!

Næringen må bli mye bedre på å informere samfunnet om hva vi holder på med slik at alle feiloppfatningene kan korrigeres.
Men, et dårlig rykte kan være vanskelig å bedre…..

Sisomar AS har arbeidet aktivt med informasjon om vår drift lokalt gjennom å invitere spesielt barn og ungdom i kommunen til omvisning / presentasjon av bedriften.
Dette kommer først og fremst i form av samarbeidet med Newton Sørfold, samarbeid med skoler i området (grunnskole/VG) men også omvisning for lag / foreninger.
Vi har vært en byggeplass de siste 10 årene, det ser ut til at vi skal fortsette en stund til men vi planlegger asfaltering og beplantning og får forhåpentligvis gjort klart for en åpen dag i løpet av høsten 2017 slik at flere får adgang til å besøke oss.

Sisomar er et settefiskanlegg lokalisert på Straumen i Sørfold Kommune.
Vårt oppdrag på vegne av eierne er å produsere smolt for levering til matfiskanleggene som produserer den videre til matfisk langs kysten fra Rørvik i sør til Nord-Troms.
Eierne våre er opptatte av å få produsert en smolt med høy snittvekt som presterer godt på sjø, dette lykkes vi med i stor grad men en biologisk produksjon gir alltid utfordringer.

Hvordan påvirker Sisomar AS nærmiljøet / samfunnet?

  • I 2016 kjøpte Sisomar varer og tjenester til en sum av kr 170 millioner fra 250 firma  fra i all hovedsak Nordland, flertallet av disse er lokale firma.
    Dette er et viktig bidrag til sikring av arbeidsplasser i nærområdet.
  • Vi renser avløpene etter krav fra Fylkesmannen i Nordland. Kravene opprettholdes og dokumenteres gjennom årlige rapporter opp mot fôrforbruk / utslippstillatelse.
  • Hele oppdrettsnæringen er nøye fulgt opp av en rekke myndighetsorganer eks. Mattilsyn, Fiskeridirektorat, Miljøvernavdelingen m. fl med dokumentasjon opp mot krav til produksjonen.
  • Sisomar er nettopp blitt Global GAP sertifisert.
    Standarden i Global GAP er utarbeidet for å forsikre forbrukeren om at maten er produsert med minimale skadelige miljøeffekter, redusert bruk av kjemikalier, sikre ansvarlig dyrevelferd og sikre av HMS for ansatte.
  • Sisomar sponser lag og foreninger i Sørfold Kommune, først og fremst aktiviteter knyttet til barn/ungdom.
    Eksempler på dette er IL Siso, Sørfold Fotballklubb, Straumen skole og ungdomskorps, Newtonrommet på Straumen skole med flere.
    I tillegg har vi bidratt med midler til Soltunet på eldresenteret, lagt til rette for etablering av «Lakseparken» i Straumen sentrum med mer.

 

Gjennom å lese i media kan det virke som om næringen ødelegger miljøet i områdene vi opererer innenfor. Dette er meget beklagelig og vi må påpeke at vi er avhengige av et rent miljø både internt i anlegget og tilknyttet resipienten for å få lov til å drifte anleggene etter krav fra myndighetene. Dersom vi ødelegger miljøet vi jobber i har vi ødelagt grunnlaget vårt.

Påvirkningen av miljøet dokumenteres gjennom resipientundersøkelser, loggføring på bruk av kjemikalier / midler, all eventuell behandling av fisk er reseptbelagt og må bestilles av veterinær.

Sisomar ønsker med dette å informere om næringens forbruk av antibiotika, forbruk av marine ressurser til fôr og kampen mot lusen (les pesticider). Dette vil vi også sammenligne opp mot tall fra andre næringer for å vise til forskjellene i nivåer og forbruk.

Når dette er sagt, vi skal være stolte av både landbruk og havbruk i Norge!
Norge produserer den sunneste maten i verden med tanke på bruk av både medisin og pesticider, dette blir dokumentert og kontrollert nøye av myndighetene opp mot satte grenseverdier!

Forbruk av antibiotika:

  • 90% av forbruk av antibiotika i Norge går til humant konsum,  9,5% går til land-dyr, 0,5% går til oppdrettsfisk. (ref. NORM VET 2015)
    I 2015 ble det brukt 5.850 kg antibiotika til landdyr.
    Samme år ble det brukt 273 kg antibiotika innenfor oppdrett.
  • Til sammenligning ble det i 2015 produsert 338.000 tonn kjøtt på land (ref. SSB) og 1,38 million tonn oppdrettsfisk (ref SSB). Dette viser at produksjonen av oppdrettsfisk er 4 ganger større og medisinbruken av denne grunn lavere pr kg produsert.

Pesticider / kampen mot lusa:

  • Pesticider brukes i all hovedsak til avlusning innen oppdrett og til plantevern i landbruket.
    I 2014 var forbruket i landbruk på 328 tonn (artikkel Norsk Landbruk publ. 20.01.16) Artikkelen påpeker økende grad av resistens innenfor enkelte midler, dessverre det samme som oppleves i oppdrett.
    Forbruket innenfor oppdrettsnæringen var samme år på 12 tonn ekskl. hydrogenperoksid som utgjorde 31.577 tonn (kilde rapport Havforskningsinstituttet)
    Det er gledelig å se at forbruket innenfor oppdrett er redusert de siste årene pga mekanisk avlusning, næringen investerer mye for å løse problematikken med hensyn til resistens.

Forbruk av marine ressurser:

  • Oppdrettsnæringen er blitt en netto produsent av marint protein. I 1990 var det ca 90% innblanding av marine råvarer, i 2013 var dette redusert til ca 30%. (ref Trine Ytrestøyl et al 2014. Nofima)Årsaken er innblanding av vegetabilske råvarer, andelen marine råvarer er byttet med vegetabilske råvarer for produksjon av marint protein.
    Flere planteråvarer i fôret til oppdrettslaksen gjør at den inneholder mindre marint omega-3 nå enn før.  Til tross for dette, en laksemiddag i uken dekker kroppens behov for omega-3.(ref 2016 Laksefakta. Norges sjømatråd/Sjømat Norge)

Ressurseffiktivitet:

Oppdrett av laks er den mest effektive måten å produsere mat på.
Tallene under viser sammenligning mellom kjøttproduksjon på land og i hav.

                                                        Storfe       Svin      Kylling    Laks
Fôrfaktor                                     4,1             2,63      1,79           1,15
ref. Ytrestøyl et al (2015), Bjørkli (2002)
%
Spiselig utbytte                     41              52          46               68
ref. Bjørkli (2002)
Forbruk ferskvann
(m3/tonn spiselig)                 15.415       6.877    4.325         1.400
ref. Mekonnen and Hoekstra (2012), Marine Harvest (2015)
Klimaavtrykk
(CO2 ekv / kg spiselig)             30              5,1         2,7              2,9
ref. Cederberg et al 2009, Winther et al 2009

 

Årsaken til at laksen kommer godt ut er først og fremst på grunn av at den er vekselvarm som tilsier at fisken ikke bruker energi til å produsere kroppsvarme.

Oppdrettsaktivitet er blitt industri og all industri påvirker miljøet den opererer innenfor. Oppdrettsnæringen har selvsagt utfordringer som kan påvirke miljøet.

Rømming er en av disse utfordringene men det arbeides for fullt med sertifiseringskrav, sikring av anlegg, dobbeltsikring av settefiskanlegg og bedring av risikovurdering / beredskapsplaner.
Her er dessverre ikke næringen i mål enda til tross for en 0-rømmings visjon.

Når det gjelder lusens påvirkning på vill-laksen har vi nok ikke fått på plass nok dokumentasjon.
Det er vel liten tvil om at lus kan påvirke vill laksesmolt på vandring ut fra elvene. Men fangstene både i fjor og til nå i år i elvene ser bra ut, det meldes om god oppgang til tross for at det har vært store utfordringer innen oppdrettsnæringen med lus. Kan det være andre ting som påvirker overlevelsen til vill-laksen?
De som er interessert i lusens eventuelle påvirkning på vill-laksen bør kanskje se litt på historikken til fangstene av vill-laks siden 1970 og gjerne sammenholde dette mot bestandene av sjøfugl.
Har sjøfuglbestandene som er avhengige av samme type mat som laksen ute i havet samme bestandsutvikling?
Det er mange konkurrenter om maten i havet, fisk spiser fisk, fugl spiser fisk, mennesker spiser mye fisk, kanskje vi forvalter de ulike fiskeslagene feil slik at det pågår en nedbeiting av laksens byttedyr i havet?

Siste ord er neppe sagt om lakselusen, håper det satses enda mer på forskning for å finne sammenhenger slik at vi sikrer vill-laks i sameksistens med oppdrettsnæringen.